7 views
# Voksen sex hjemmeside frakobling [![dating ads](https://i.imgur.com/DTuoLZY.png)](http://nseramdenpa.borkiz.ru/?dt&keyword=Voksen+sex+hjemmeside+frakobling++++++&charset=utf-8&source=hackmd.io_moi) --- > **[Voksen sex hjemmeside frakobling ](http://nseramdenpa.vibor-kreditov.ru/?dt&keyword=Voksen+sex+hjemmeside+frakobling++++++&charset=utf-8&source=hackmd.io_moi)** --- **Jeg har aldrig fået en krone for det, som jeg skrev. «7 Fra dette sted begynder problemerne for alvor at tage fart.** ![](http://www.berglihn.no/wp-content/uploads/2014/02/Ham.jpg) **Det er opskriften på mange af industrialiseringens opfindelser. Begejstring og følelsesmæ ssige medløb bliver mere og mere det, som sæ tter dagsordnen i vores samfund. Holm tale om en pletvis skarp og neddæ mpet middelklasseanatomi der stilistisk er som en fotokopi af hedengangne Christian Kampmann , den kunne vi jo kalde standardrealisme, i mangel af bedre, den laver en standardiseret beskrivelse af middelsegmentets middelproblemer i en let gråmeleret middelstil.** ![](http://ekstrabladet.dk/incoming/6zt7av/6143085/IMAGE_ALTERNATES/socialMediaImg/videograb) **** - Enzymets katalytiske specificitet garanterer en maksimal styringskontrol med processerne, hvilket også er afgørende for systemer, hvor helhedens resultat er betinget af samspillet mellem tusindvis af enkeltreaktioner. Det indre cellelag, som afgrænser tarmen, udskiller fordøjelsesenzymer, hvilket er begyndelsen til fordøjelse uden for cellerne. ![](http://i.dailymail.co.uk/i/pix/2011/04/19/article-1378608-0BB2BE0700000578-666_634x440.jpg) Interpretative fenomenologiske kasusanalyser How are relations experienced through the self-construction in individuals with personality pathology according to the theories of Heinz Kohut and Jeffrey Young? Interpretative phenomenological analysis Aarhus Universitet Psykologisk Institut Miriell Nielsen Årskortnummer: Veileder: Preben Bertelsen Avlevert: Oktober 2014 2 Abstract This master thesis investigates how relations are experienced through the self-construction in individuals with personality pathology according to the theories of Heinz Kohut 1984 and Jeffrey Young 2009. Data were gathered through semi-structured depth-interviews about relations. There are three adult contestants with personality pathology, one man and to women. Main findings are that the informants experienced depersonalization in relations to significant others in childhood, and relations in adulthood are experienced as directiondiffuse and psychologically painful in regard to authentic and unauthentic interaction. The study concludes that Kohut and Young are not explicit enough in explaining that the informants experience relations through a self-psychological pain-dilemma. Healthy anger is also suspected as more important for the self in relations than presented by the theories. An implication of the sample size is limited generalizability. ~ i ~ 3 Innholdsfortegnelse Abstract... Forstyrrelse i selvobjekt relasjonen Narsissisme som selvforstyrrelse eller selvrealisering Selvet Selvobjekt Forstyrrede versus sunne selvobjekter Selvets tre bestanddeler Kjerneselvet Optimal frustrasjon versus disintegrasjonsangst Aggresjon Det grandiose selv Det idealiserende selv Det tvillingsøkende selv Selv- og personlighetsforstyrrelse Diagram Spaltninger versus progressiv nøytralisering Horisontal spaltning Vertikal spaltning Narsissitisk personlighetsforstyrrelse og borderline tilstander Fra personlighetsforstyrrelse til selvrealisering Kapittel 3 Jeffrey Young. Selvets maladaptive skjemaer i relasjoner Tidlige maladaptive skjema Skjemavedlikeholdelse Familiemiljø og utvikling av skjemaer ~ ii ~ 4 3. Moduser i personlighetsforstyrrelse Kapittel Skjemamodus ved borderline personlighetsforstyrrelse Skjemamodus ved narsissitisk personlighetsforstyrrelse Dependent personlighetsforstyrrelse Metodeguide Semi-strukturert intervju Utvalg Interpretativ fenomenologisk analyse IFA Teoretisk forankring Dobbel hermenuitikk og idiografisk forpliktelse Analyseprosessen Kritikk mot IFA, validitet og reliabilitet Kritikk mot teoriene Kapittel 5 Funn fra analysen Sekundært mål Primært mål Samlet presentasjon Funn 1: Signifikante relasjoner i barndom opplevdes som depersonaliserende Bo: Anerkjennelse ved depersonalisering Eva: Anerkjennelse ved depersonalisering Åse: Ingen anerkjennelse av hvem hun er Funn 2: Relasjonene oppleves som å oppfylle selvets defekt Bo: Anne opplevdes som å oppfylle en dependent defekt og kolleger en narsissitisk defekt ~ iii ~ 5 Eva: Kjæresten oppleves som å vedlikeholde opplevelsen av feilaktighet Åse: Selvverdet oppleves regulert gjennom idealisering og devaluering av lillesøsteren Funn 3: Relasjonene oppleves som uautentiske ut fra selvpatologi Bos parforhold var basert på et uekte, selvpatologisk fundament Eva: Opplever at hun ikke kan være den hun er Åse: Søsterrelasjonen er preget av uautentiske forsvarsmekanismer Funn 4: Relasjonene oppleves som psykisk smertefulle ved autentisk og uautentisk interaksjon Bo: Depersonalisering og psykiske symptomer Eva: Selvbebreidelse for autensitet og psykisk smerte ved uautentisk interaksjon Åses idealisering og devaluering av Mette er muligvis forsøk på å flykte fra autentisk psykisk smerte Funn 5: Relasjonene oppleves som retningsdiffuse Kapittel Bo: Passiv opplevelse av relasjonen til Anne Eva: Autentisk retning og oppmerksomhet forstyrres av parforholdet Åse: Reaktiv opplevelse av lillesøster forklart av manglende egen retning Diskusjon Kohut versus Youngs belysning av kasusanalysene Funn 1: Kasusene opplevde depersonalisering i barndom Optimal frustrasjon versus dysfunksjonelle familiemiljøer Funn 2: Kasusene opplever at relasjonene oppfyller selvets defekter Tidlige og senere relasjoner Vertikal spaltning og modus Forhøyet selvverd Forsvar og dårlig selvfølelse Funn 3: Kasusene opplever relasjonene som uautentiske ut fra selvpatologi Lavt selvverd som fellesnevner Grandiositet versus særlige rettigheter skjemaet Idealisering og devaluering Funn 4: Kasusene fremhever at autentisk og uautentisk interaksjon er psykisk smertefullt Horisontal spaltning versus kontinuum Forskjellig syn på manglende psykisk sunnhet Psykisk smerte dilemma fremkommer ikke i teoriene Hvorfor er det viktig å forstå psykisk smerte i relasjoner? Sekundært mål Primært mål Teorienes hovedstyrker og sentrale funn utover teoriene Besvarelse ut fra modell X Kapittel 8 Perspektivering Litteraturliste Bilag Bilag 1: Intervjuguide Bilag 2: Analyseprosessen Bilag 3: Informeret samtykke ~ v ~ 7 Tabeller Tabell 1: Hyppig anvendte forkortelser.... I terapi med en pasient med borderline personlighetforstyrrelse, kom jeg stadig til å undre meg over «Hvem er du? Det virket som at hun hadde angst for at jeg skulle nærme meg hennes indre verden, og behandlingsrelasjonen bar preg av en avstand som var vanskelig å italesette. Hun fortalte at hun hadde svært ved å uttrykke seg, og jeg opplevde ofte kontakten som diffus. Etter møte med denne pasienten ble jeg nysgjerrig på hvordan personer med personlighetspatologi opplever relasjoner i dybden. Specialet gav meg mulighet til å utforske fenomenologiske opplevelser av relasjoner hos individer med personlighetspatologi. Å være en noen, rettet mot noe i relasjoner, er en del av selvbegrepet Bertelsen, kap. Å bære en maske mot andre, kan forstås som selvets uautentiske side Laing, 1969, s. Heinz Kohut 2000, s. Da jeg ønsket å studere relasjoner i dybden og Kohut 2000, s. Kohuts 2000 ~ 1 ~ 10 teori er inspirert av psykoanalysen. Jeg ønsket også å utforske relasjoner fra et annerledes perspektiv. Derfor valgte jeg å utfordre Kohuts psykologi opp mot en nyere tilgang til personlighetspatologi av Young 2009 , som baserer sin forståelse på skjemaer. Kohuts 2000, 1990 teori er fokusert på at selvet utvikles i relasjoner, via to poler kalt for grandiositet og idealisering. PF kan være aktuelt dersom disse to deler av selvet er usunt utviklet. Hvorvidt det er mest hensiktsmessig å forstå relasjoner ut fra Kohuts teori om poler i selvet eller Youngs teori om skjemaers konstruksjon, vekket interesse og gav følgende problemfomulering. Psykologiske institusjoner som behandler pasienter med personlighetspatologi ble kontaktet, fordi denne pasientgruppen har vanskeligheter med å fungere i relasjoner Millon et al. Det ble anvendt interpretativ fenomenologisk analyse IFA , som er spesialisert på fortolkning av individets unike erfaring Smith et al. Det interpretative nivå virket å være en fordel ved anvendelse av Kohut og Youngs teorier, parallellt med å undersøke informantenes fenomenologisk opplevde relasjoner. Primært mål: Undersøke opplevelser av relasjoner ut fra selvkonstruksjonen. Sekundært mål: Vurdere om den personlighetspatologi som informantenes tilknyttede behandlingsinstitusjon antok at de hadde, stemmer, ut fra Kohut og Youngs tilganger. Primært mål Informantene ble spurt inn til relasjoner til mor og far i barndommen, da teoretikerne antar at disse relasjonene er relevante for utviklingen av selvpatologi og dysfunksjonell fungering i relasjoner Kohut, 1984; Young et al. Det meste av intervjuene handlet om opplevelsen av en lengerevarende relasjon som voksen. De fikk selv velge hvilken relasjon de ville fortelle utdypende om. Specialet fokuserer på opplevelsene av disse relasjonene. Da Kohuts teori er fokusert på narsissisme, og analysen også kom til å antyde narsissitiske trekk, blir narsissisme også redegjort for i begge teorier. Vurderingene av personlighetspatologi skjer dog ut fra opplevelser av relasjoner. Kohut omtaler det som ligner på borderline PF i ICD-10 og DSM-5 som «borderline tilstander», men generelt avviker Kohut og Youngs diagnostiske forståelse av PF noe fra ICD-10 og DSM-5. En sammenligning er ikke prioriert, med ett unntak gjeldende dependent personlighetsforstyrrelse DPF i kapittel Young 1999 har utviklet spørreskjemaer til utredning av skjemaer, som Young Schema Questionnair YSQ , men her tas det utgangspunkt i om innspørring til relasjoner kan si noe om skjemaer. Kohut og Youngs teorier omfatter behandling, men behandling er utenfor problemformuleringen. Kvantitativ forskning på Kohut eller Youngs teorier diskuteres ikke, da det kun er sentralt hva denne kvalitative undersøkelse kan si om teoriene. Noen kvantitative studier inndras dog i forståelsen av DPF i Youngs teori kap , da Young er mindre tydelig om denne PF. Deretter følger en metodeguide i kapittel 4. I kapittel 5 presenteres funnene fra analysen. Etter dette blir funnene diskutert i forhold til teoriene i kapittel 6. Problemformuleringen besvares i konklusjonens kapittel 7. Specialet avrundes med en perspektivering i kapittel 8. ~ 4 ~ 13 Kapittel 2 Heinz Kohut. Forstyrrelse i selvobjekt relasjonen Selvpsykologien er studiet av selvets utvikling, bestanddeler, retning og forstyrrelser Kohut, 1990, s. Heinz Kohut, grunnleggeren av selvpsykologien Kartertud, 2000 , er valgt som teoretiker fordi han forstod selvpatologi i relasjoner som grunnleggende ved personlighetsforstyrrelse PF. Gjennom bruk av empati og introspeksjon i psykoanalytisk terapi har Kohut 2000, s studert selvets konstruksjoner i pasienters indre verden. Dette studiets informanter har antakelig borderline- og dependente personlighetstrekk, som nevnt i kapittel 1. Teorien ble likevel valgt grunnet en nysgjerrighet på om Kohuts opplevelsesnære selvpsykologi kan belyse et bredere spekter av patologiske opplevelser av relasjoner. Da Kohuts primærlitteratur kan være besværlig å finne frem i, er det valgt å ha sidetall med i refereringen. Redegjørelsen ender i en tabell med sentrale operasjonaliseringer til analysen i kap. Individets mulighet for selvrealisering svekkes ved personlighetspatologi, og øker ved psykisk sunnhet, forstått ut fra Kohuts 1990, s teori. Det sunne selv er karakterisert av kreativitet Kohut, 2000, s. I ytterste konsekvens, kan det å ikke følge indre ønsker medføre en så sterk følelse av håpløshet, skam og aggresjon vendt inad, at noen mennesker begår selvmord. Mennesker med tilsynelatende suksess kan i motsetning oppleve ~ 5 ~ 14 livet som meningsløst, hvis fasaden skjuler oppgivelse av indre potensiale Kohut, 1990, s. Selvpatologi er med andre ord forbundet med manglende selvrealisering. Kohut, 1990, s , min oversettelse Et sunt selv har etablert en indre, autentisk kjerne som navigerer selvets retning Kohut, 1990, s. Selvet i snever forstand omtales som en bestanddel av det psykiske apparat, en enkeltdel av selvets konstruksjon. Selvet i bred forstand vil si selvet som sentrum i individets psykologiske univers Kohut, 1990, s. Ifølge Tønnes Hansen 2001, s. Ut fra dette, forstås selvets oppgave å være indre ledelse av en meningsfull retning. Selvet må dog forstås i sammenheng med Kohuts begrep om selvobjekt. Selvobjekt omfatter erfaring av en annen person som relateres til funksjoner i selvet. Voksne erfarer selvobjekter i dybden på den måte at tidlige erfaringer med selvobjekter signifikante andre aktiveres ubevisst. For eksempel vil beundring av et kulturelt maleri vekke gjenklang i tidlige erfaringer med å ha smeltet sammen med mors storhet i nært samspill Kohut, 1984, s. Voksne som ikke har oppnådd nødvendige indre strukturer i selvet, vil ha en ~ 6 ~ 15 psyke som forblir fiksert til et arkaisk selvobjekt Kohut, 2000, s. Arkaisk selvobjekt vil si andre som relateres til begynnende stadier i utviklingen av selvobjekter Kohut, 1984, s. Avhengighet av arkaiske selvobjekter betegner en umoden form for narsissisme. Denne objekthunger, gjør at en søker etter bestemte mennesker en forsøker å oppnå mangler i selvet via. Den andre blir ikke elsket eller beundret for å være et unikt individ, men anses som nødvendig for å erstatte funksjoner i en del av psyken som ikke ble dannet i barndommen Kohut, 2000, s. Mennesker med sunn selvstruktur er sikre på sin egen opplevde virkelighet og forveksler ikke egne og andres følelser Kohut, 2000, s. Jo sikrere en person er på sin egen verdi og hvem han er, desto mere vil han være i stand til å tilby kjærlighet i relasjoner uten for stor angst for å bli avvist Kohut, 2000, s. Selvet kan aldri bli helt autonomt, men trenger respons fra selvobjekter Kohut, 1984, s. Utviklingen av selvet bestemmes av trekk både ved barnet og signifikante andre Kohut, 2000, s. Samspillet gjør at barnets selv kanaliseres i spesifikke retninger Kohut, 1990, s. Medfødte potensialer blir næret eller motarbeidet ved at selvobjektene reagerer empatisk på bestemte potensialer i barnet, men ikke på andre Kohut, 1990, s. For eksempel, når barnet er nervøst vil moren erfare barnets nervøsitet og ta opp barnet. Barnet føler seg forstått og beroliget fordi moren erfarer en mindre intens versjon av nervøsiteten, og mor fungerer som sunt selvobjekt. Dersom morens empatiske evne er underutviklet, og hun responderer til barnets nervøsitet med panikk, vil barnets nervøsitet ~ 7 ~ 16 kunne utvikle seg til angst Kohut, 1984, s. Dersom den ene forelder ikke bidrar i barnets utvikling av et sunt selv, vil barnet søke den andre forelder mere intensivt. Hvis denne forelder fungerer positivt i selvobjekt- relasjonen kan barnets selv bli mindre defekt ved at kompenserende strukturer dannes Kohut, 1984, s. Bestanddelene utgjør kjerneselvets opplevelsesfilter og den overføring som etableres til ~ 8 ~ 17 omverdenen Kohut, 1984, s. Et sunt utviklet kjerneselv er grunnlag for vår følelse av å være et uavhengig senter for initiativ og sansning, integrert med våre mest sentrale ambisjoner grandios pol , idealer idealisert pol og talenter tvillingområde og med vår opplevelse av at kropp og psyke danner sammenheng i tid og rom. Kjerneselvet, det innerste selv, inneholder personens utviklings- og selvrealiseringspotensiale Kohut, 1990, s. Tålelige skuffelser over selvobjekter, primært mor, fører til gradvis etablering av selvstrukturer, som gir mulighet til selvregulering Kohut, 2000, s. Karterud 2000 har et eksempel: Mor pleier å lese historier til barnet hver kveld. En kveld leser ikke mor. Barnet blir først urolig, men deretter optimalt frustrert, da barnet begynner å bla i en bok selv, som virker selvberoligende. Barnet fant en egen måte å gjenopprette sin narsissitiske balanse på. Dersom barnet blir for lite eller for mye frustrert, vil det ikke internaliserer sunne og selvstendige selvstrukturer Karterud om Kohut, 2000. Derimot kan det oppbygges en mur av forsvarsmekanismer, hvilket beskytter psyken mot reaktivering av neglisjerte, infantile behov. Ønsker og behov utelukkes fra psykens autensitet, på grunn av frykt for ny, traumatisk avvisning Kohut, 2000, s. I verste fall medfører dette oppløsningsresultater. Disintegrasjonsangst vil si et menneskets opplevelse av at dets selv er i ferd med å gå i oppløsning Kohut, 1984, s. Aggresjon er en del av barnets selvhevdelse, som modifiseres av foreldrenes selvhevdelse Kohut, 1990, s. Aggresjon vil si å eliminere hindre i veien for et mål Kohut, 1984, s. Narsissitisk raseri ~ 9 ~ 18 derimot, er motivert av en skade i selvet Kohut, 1990, s. Det oppstår ved selvets tap av kontroll over selvobjektet, da dette fører til fragmentering av positiv selvhevdelse Kohut, 1990, s. Når selvet eller objektet mislykkes i å leve opp til arkaiske, absoluttistiske forventninger om perfeksjon, oppleves ikke lenger den andre som et selvstendig individ, men som en defekt i den narsissitisk opplevde virkelighet Kohut, 1972, s. På dette stadie har barnet illusoriske fantasier om egen storhet og grandiose krav til omgivelsene Kohut, 2000, s. Psykisk sunne foreldre fokuserer på barnets sammenhengende og livskraftige selv, ikke på bestanddelene. De vil for eksempel ikke fokusere sin oppmerksomhet på barnets muskulatur, når det stolt fremviser sin nylig oppdagede evne til å stå Kohut, 1990, s. Dersom foreldrene speiler barnets helhet og realistiske begrensninger på passende empatiske måter, ved optimal frustrasjon, vil dette medvirke til at barnet etterhvert oppgir sitt urealistiske, grandiose selvbilde Kohut, 1990, s ; 2000, s. Den umodifiserede grandiositet tilbaketrekkes, som betyr at barnets storhetssyn på seg selv forandres til å bli mere modent. Under normale utviklingsbetingelser blir den grandiose strukturen integrert i den voksne personlighet Kohut, 2000, s. Sunn grandiositet utgjør sentrum for individets ambisjoner og jegsyntone mål Kohut, 2000, s. Hvis barnet utsettes for alvorlige traumer forbundet med å kunne vise frem seg selv og å få bekreftelse på sin verdi, vil det grandiose selvs behov vedvare i umoden form. Det grandiose selv vil i så tilfelle ikke smelte sammen med realjeget, men fortsetter å søke etter å ~ 10 ~ 19 få sine arkaiske behov oppfylt som voksen Kohut, 2000, s. Dette kan vise seg ved at arkaiske strukturer er uendrede med krav om særegen og grandios oppmerksomhet på prosjekter vedkommede engasjerer seg i som voksen. Overdreven selvstimulering, for eksempel overarbeid for å prestere overlegent, må forstås som et forsøk på å motvirke følelsen av indre tomhet og depresjon Kohut, 1990, s. I psykoanalyse fremkommer umoden grandiositet som et intensivt behov for ekko og anerkjennelse, kalt speilende overføring Kohut, 2000, s. Når speiloverføringen ikke oprettholdes, føler personen seg truet av oppløsningen av selvets narsissitiske enhet Kohut, 2000, s. I denne fase idealiserer barnet foreldrene. Barnet har behov for å smelte sammen med foreldrenes opplevde storhet, som del av selvets dannelse Kohut, 1990, s. Etterfølgende den ukritiske idealisering, vil barnet normalt gradvist tilbaketrekke illusjonen om opphøyede selvobjekter. Når idealiserbare selvobjekters ufullkommenhet oppdages i tålelige porsjoner, ved optimal frustrasjon, dannes psykiske strukturer i eget selv som erstatter funksjoner den andres opplevde storhet tidligere dekket Kohut, 2000, s. Hvis det idealiserte foreldrebildet blir integrert i personligheten, vil personen ledes av egne idealer og verdier Kohut, 2000, s. Dersom den omformende idealisering vedvarende forstyrres, bevares det idealiserede selvobjekt som et arkaisk prestrukturelt objekt. Traumatiske skuffelser overfor den voksne, barnet beundrer, betyr at personen vil fortsette å søke etter noen å idealisere, kalt for idealiserende overføring. Som voksen vil forstyrrelse i den idealiserende pol innebære å føle seg tom og maktesløs ved adskillelse fra en idealisert person. Udekket behov for idealiserende overføring gjør at personen forsøker å bevare den opprinnelige narsissisme ved å overlate den ~ 11 ~ 20 til et narsissitisk opplevd guddommelig selvobjekt Kohut, 2000, s. Hvis for eksempel moren kun uforutsigelig trøstet barnet, kan selvberoligelse bli vanskelig. Noen individer med usunn idealiserende pol bruker alkohol eller lignende substanser for selvberoligelse, i forsøk på å erstatte mangelen i den psykiske struktur Kohut, 2000, s. Det tvillingsøkende selv Det tvillingsøkende selv alterego forsøker å oppfylle behovet for å erfare seg selv som essensielt lik andre. Gjennom enkle, menneskelige fellesskapserfaringer som at piken liksomarbeider på kjøkkenet ved siden av mor, utvikles tvillingselvet. Det er kun dersom barnet er kronisk fratatt fellesskapsopplevelser at selvets utvikling kan bli usunn. Usunt tvillingselv innebærer en opplevelse av å være fremmed fra andre mennesker Kohut, 1984, s. Tvillingoverføring kan vise seg ved at det å oppleve seg selv som grunnleggende lik en annen, lindrer indre disharmoni Kohut, 1984, s. PF derimot, forstås som ikke- autentiske opplevelser av selvet og relasjoner, fordi Kohut 1984, s. Personlighetspatologi kan vise seg ved manglende evne til å skape og bevare betydningsfulle relasjoner Kohut, 2000, s. Forstyrrelser i selvet forekommer kun hvis minst to av de tre bestanddeler er alvorlig defekte på grunn av belastende selvobjektsvikt omsorgssvikt Kohut, 1984, s. Derfor blir kun det grandiose og idealiserende selv anvendt i analysen i kapittel 5. Det forstås at dersom både den grandiose og idealiserende pol er defekt, har personen selvforstyrrelse. Hvis en pol er usunn, er det mindre sannsynlig med selvforstyrrelse. Informantene kan være selvforstyrret ut fra Kohuts klassifisering, dersom tvillingselvet som ikke blir analysert skulle være defekt. På neste side vises et diagram av hvordan forsvarsmekanismer tilknyttet et defekt kjerneselv kan være manifestert Kohut, 2000, s. Diagrammet ble laget før Kohut 2000, 1984 innførte tvillingselvet i teorien. Selv om Kohut 2000, s. Diagrammet forstås derfor dekkende for det bipolære selv grandiositet og idealisering Kohut, 1990; 2000. VERTIKAL SPALTNING b Realjeget c Lavt selvverd, skam, hypokondri. HORISONTAL SPALTNING fortrengingsbarriære d Kjerneselvet Ubevvist e Fortrengte utilfredstillede arkaiske narsissitiske krav, relatert til morens avvisning av barnets selvstendige narsissisme. Figur 2: Diagram av Kohut 2000, s. Dersom realjeget c er i kontakt med sitt dypeste selvrealiseringsprogram e , kalt for progressiv nøytralisering, kan psykens realitetsorienterede lag realjeget utnytte de dypereliggende energikilder i kjerneselvet. Det psykisk sunne mennesket har ikke en fortrengingsbarriære d Kohut, 2000, s. ~ 14 ~ 23 Horisontal spaltning Mors avvisning av barnets selvstendighet, kan føre til utvikling av en horisontal spaltning Kohut, 2000, s. Dersom en person har horisontal spaltning, eller fortrengingsbarriære d , er progressiv nøytralisering hemmet. Det er vanskelig å konstatere en horisontal spaltning, da den er lett å overse Kohut, 2000, s. Pasienten beskriver gjerne subtilt opplevde, men gjennomtrengende følelser av tomhet og depresjon. I tillegg beskrives ofte en følelse av å ikke være helt virkelig, eller at emosjoner er dempede Kohut, 2000, s. En horisontal spaltning kan uttrykkes ved emosjonell kulde og ved at personen holder seg på avstand fra mennesker som han eller hun ønsker narsissitisk støtte fra Kohut, 2000, s. Horisontal spaltning utvikles ved fortrenging av arkaisk grandiost selv sunn narsissisme e , hvilket gir symptomer som redusert selvtillit, lavt selvverd, skam, diffus depresjon, hypokondri, manglende arbeidsglede og initiativløshet i realjeget c. Vertikal sektor a har i så tilfelle blitt adskilt fra den delen av psyken som utgjør det sentrale selv realjeget, a Kohut, 2000, s. Vertikal spaltning vil si kronisk benektelse b Kohut, 2000, s. Det grandiose selv er avspaltet og derved umodifisert, og er en del av bevisstheten som viser seg ved abnormalt høy selvtillit og gjerne ved voldsom påståelighet Kohut 2000, s. Den defensive arroganse kan komme av at mor har opphøyet barnet ved barnets ~ 15 ~ 24 prestasjoner, for at morens eget selvverd skulle øke Kohut, 2000, s. Utover avspaltet grandiositet, har mennesker med vertikal spaltning også en horisontal spaltning d , som skjuler et fortrengt og sunt grandiost selv fra bevisstheten e Kohut, 2000, s. Bak forsvaret a er det mindreverdsfølelse og depresjon c , et frustrert behov for anerkjennelse og manglende selvverd e. Den parallelle og bevisste eksistens av motsattrettede holdninger i selvet, betyr at personen erfarer den ene ekstremen av gangen overlegenhet i vertikal sektor uten å bli modifisert av den andre underlegenhet i horisontal spaltning Kohut, 2000, s , s. I kontrast til ved borderline tilstander, har et kjerneselv blitt utviklet hos narsissitiske pasienter Kohut 1984, s. Strukturene i det narsissitiske kjerneselv er dog mangelfulle, hvilket viser seg ved at selvet reagerer på narsissitiske skader med midlertidig avkutting, tap av energi og disharmoni Kohut, 1984, s. Skrøpelig empati er en del av borderline tilstander Karterud om Kohuts teori, 2000, s. Borderline pasienter kan ha en velutviklet emptisk evne og kan leve seg inn i visse behov hos andre mennesker på en presis og dyp måte, men i pressede situasjoner går empatien helt tapt, og de kan være ute av stand til å oppfatte andres synspunkter. Empatien bryter sammen samtidig med at selvet disintegreres midlertidig oppløses ibid. Figur 3 går fra PF, hvor relasjonene er preget av uautentisk interaksjon, videre til personlighetspatologiske trekk som innebærer noe uautensitet i relasjoner. Personlighets- Personlighets- Normal Selvrealisering forstyrrelse patologiske trekk Uautentisk fungering Noe uautensitet i Tildels autentisk Autentisk fungering i i relasjoner relasjoner fungering i relasjoner relasjoner Figur 3: Kohuts teori om autensitet i relasjoner fra personlighetsforstyrrelse til selvrealisering. Sentrale, operasjonaliserte begreper som anvendes ofte i analysen kap. ~ 17 ~ 26 Begrep Operasjonalisering Kapittel Selvet Samlende begrep for hele konstruksjonen selvet er bygget opp av. Desto sunnere etablert, desto større mulighet for selvrealisering og nære relasjoner. Usunt utviklet: Mangler retning. Optimal frustrasjon Passende utfordring i å regulere indre ubehag. For mye eller for lite frustrasjon kan medføre utviklingsdefekter i kjerneselvet. Aggresjon versus raseri Sunn aggresjon for selvets rettethet vs. Det idealiserende selv Behov for å beundre noen med et sunt selv. Fortrengingsbarriære hindrer kjerneselvets selvrealiseringspotensiale. Vertikal spaltning Personen er ikke i kontakt med dårlig selvfølelse i horisontal spaltning når den vertikale spaltning er aktivert, da arrogant selvopplevelse forsvarer personen fra mindreverdsfølelse. Narsissitisk Kjerneselvet er tildels koherent idealisert pol , men mangelfullt. Borderline tilstander Mangler kjerneselv, mangler koherens, reaktiv empati. Disintegrasjonsangst Angst for å gå i oppløsning og miste fornemmelsen av seg selv Dependent personlighetsforstyrrelse Kohut har ikke direkte skrevet om dependent personlighetsforstyrrelse DPF. Selvforstyrrelse Forekommer hvis minst to av selvets tre deler er alvorlig defekte 2. Tvillingselvet blir ikke analysert, hvilket vil medføre noe usikkerhet hertil. Personlighetsforstyrrelse Ikke- autentiske opplevelser av selv og andre. ~ 18 ~ 27 Kapittel 3 Jeffrey Young. Selvets maladaptive skjemaer i relasjoner Jeffrey Young utviklet skjemafokusert terapi som et svar på at kognitiv terapi ikke hadde særlig effekt på personlighetspatologi. Skjemafokusert terapi er integrativ og inndrar elementer fra kognitiv adferdsterapi, tilknytningsteori, gestaltterapi, objektrelasjonsterapi, konstruktivisme og psykoanalytiske skoler Young et al. Youngs teori er valgt fordi det antas at skjemaer kan si noe annet om hvordan relasjoner oppleves enn Kohuts psykoanalytiske selvpsykologi. Redegjørelsen ender i to tabeller med operasjonaliseringer til analysen kap. Skadelige opplevelser i familiedynamikken som barn er den primære kilde til TMS, i kombinasjonen med emosjonelt temperament. Som voksen utløses TMS av begivenheter som ubevisst perseptueres som identiske med hendelser i barndommen, og en intensiv negativ emosjon oppstår som en gjenopplevelse av det tidlig miljø. TMSs dysfunksjonalitet vises via interaksjon i relasjoner som voksen, da utilpasset oppfattelse av ~ 19 ~ 28 selv og andre kommer i spill. TMS oppleves som sannheter og forårsaker psykisk smerte, men innebærer trygghet da de er velkjente Young et al. Gjennom kognitive forstyrrelser feiltolker individet andre sådan at skjemaet forsterkes. Følelsesmessig kan individet blokkere følelser som er tilknyttet skjemaet fra bevisstheten. Adferdsmessig har de gjerne en ubevisst tiltrekning mot relasjoner som utløser og vedlikeholder skjemaer Young et al. Det er identifisert 18 TMS som er gruppert i fem kategorier av uoppfylte emosjonelle behov, kalt for skjemaområder. Områdene gjelder for utvikling av all personlighetspatologi, og er: 1 manglende kontakt og avvisning, 2 begrenset selvstendighet og yteevne, 3 defekte grenser, 4 ytrestyrthet og 5 overdreven vaktsomhet og hemning Young et al. Tilknyttede TMS er nummererte, så de er lett å finne i tabell 3 sist i dette kap. Mangel på kjærlig kontakt skjemaet 3 , handler om en forventning om at ens behov for normal følelsesmessig støtte, omsorg, empati eller beskyttelse ikke vil bli oppfylt. Begrenset selvstendighet og yteevne Familiemiljøet begrenset selvstendighet og yteevne er preget av overbeskyttelse og manglende støtte i at barnet også skal klare seg utenfor familien Young et al. Skjemaet sårbarhet overfor tilskadekomst eller sykdom 7 innebærer angst for katastrofer. Ofte oppleves en tomhet og forvirring, en tilværelse uten mål, og i ekstreme tilfeller settes det spørsmålstegn ved ens egen eksistens. Fiasko skjemaet 9 , handler om oppfattelsen av at en uungåelig vil feile Young et al. Det innebærer en oppfatning av at en er bedre enn andre mennesker og ikke er bundet av alminnelig gjensidighet. Skjemaet kan innebære overdreven fokusering på å være bedre, for eksempel å være blant de mest suksessrike, for å kunne oppnå makt. Ytrestyrthet Et ytrestyrt familiemiljø er karakterisert ved at aksept er betinget og at barnet må undertrykke vesentlige sider av seg selv for å oppnå kjærlighet og anerkjennelse. Foreldrenes behov vektes gjerne høyere enn barnets behov Young et al. Dersom underkastelsesskjemaet 12 utvikles, får personen en overbevisning om at en skal underkaste seg andres kontroll fordi en føler seg truet og forsøker å unngå vrede, gjengjeldelse eller å bli forlatt. Personen oppfatter gjerne at egne ønsker, meninger og følelser ikke er verdifulle, som kan vise seg ved overdreven føyelighet. Leder ofte til opphopning av vrede, som kan vise seg ved passiv-aggressiv adferd, ukontrollerte temperamentsutbrudd eller alkoholmisbruk. Selvoppofrelse skjemaet 13 handler om et overdrevent fokus på å imøtekomme andres behov på bekostning av egen tilfredstillelse. Ens verdioppfattelse ~ 22 ~ 31 avhenger av andres reaksjoner, og resulterer ofte i avgjørende livsbeslutninger som er uautentiske Young et al. Overdreven vaktsomhet og hemning Familiemiljøet overdreven vaktsomhet og hemning er krevende, og å unngå feil dominerer på bekostning av glede og avslapning Young et al. Skjemaet følelsesmessig hemning 16 vil si uttalt hemning av spontane handlinger og følelser. Dersom en har straffende holdning skjemaet 18 , er en overbevist om at folk skal straffes hardt for feiltakelser og blir hurtigt vred hvis andre ikke lever opp til forventninger. Som regel har vedkommede vanskeligheter med å tilgi egne og andres feiltakelser på grunn av motvilje mot å se på formildende omstendigheter, ta høyde for at folk ikke er perfekte, eller sette seg inn i andres følelser Young et al. Det er tre skjemahåndteringsmåter: overkompensasjon, unngåelse og overgivelse Young et al. Skjemaovergivelse Når pasientene overgir seg til skjemaet, lever de etter det. De aksepterer skjemaet som sant, merker skjemaets følelsesmessige direkte og handler sådan at skjemaet bekreftes. Uten å være ~ 23 ~ 32 klar over det, gjentar de skjemadrevne mønstre, så de gjenopplever opplevelser fra barndommen da skjemaet ble dannet. Adferdsmessig velger de gjerne partnere som behandler dem på samme måte som forelderen Young et al. Skjemaunngåelse Ved unngåelse som håndteringsmåte innretter pasienten seg sådan at skjemaet aldri aktiveres. De forsøker å distrahere seg fra og unngår å merke skjemaet. Dette kan gjøres ved overspisning, dyrking av promiskuøs sex, alkoholmisbruk eller overarbeid. Sammen med andre kan de virke normale, men de unngår situasjoner som kan utløse skjemaet, som for eksempel nære relasjoner Young et al. Skjemaoverkompensasjon Overkompensasjon vil si at personen bekjemper skjemaet ved å tenke, føle og handle som om det motsatte av skjemaet var sant. De bestreber seg på å være forskjellig fra hvordan de var som barn da de tilegnet seg skjemaet, men de blir for ekstreme som gjerne ender med at andre trekker seg. Hvis de for eksempel følte seg betydningsløse som barn, vil de prøve å være perfekte som voksne. Overkompensasjon gir et alternativ til smerten som er forbundet med skjemaet Young et al. Skjemaer, som i hovedsak er personlighetstrekk, forklarer ikke hurtige skift mellom affektive tilstander ved PF især borderline. Begrepet modus ble utviklet for å skille disse tilstander Young et al. Psykisk sunne mennesker kan oppleve mere enn en modus samtidig, og bevare opplevelsen av en helhetlig identitet. En dysfunksjonell modus derimot, aktiveres når TMS eller håndteringsreaksjoner gir utslag i smertelige følelser, unngåelsesadferd eller selvødeleggende adferd, som overtar og kontrollerer individets måte å fungere på. En dysfunksjonell modus utgjør en del av selvet, som til en grad er adskilt fra andre deler av selvet, og er med andre ord ikke integrert. Individet kan skifte fra en dysfunksjonell modus til en annen. Når skiftet skjer, blir skjemaer eller håndteringsreaksjoner som var latente, aktive Young et al. Sunnere pasienter og pasienter med PF har ofte de samme TMS, men det er de ekstreme håndteringsmåter til de aktiverte skjemaer og modusene som utkrystalliserer seg av disse, som kategoriserer PF Young et al. Håndteringsmåter forstås på kontinuum: Normalitet Skift i humør, kan regulere emosjoner, stabil identitet Personlighetspatologiske trekk Sterk affekt, kan tildels reguleres, mindre intensive modus, noe usikker identitet Personlighetsforstyrrelse Ekstreme håndteringsmåter av TMS, modus med dysfunksjonell affektregulering, ustabil identitet Dissosiasjon Figur 5: Personlighetspatologi på kontinuum ut fra Youngs teori Moduser i personlighetsforstyrrelse Moduser er oppdelt i kategoriene: Barnemodus, maladaptive forelderemodus, dysfunksjonelle mestringgstrategier modus og sunt voksenmodus. Det sunne voksenmodus er mangelfullt utviklet ved PF og kan derved ikke moderere eller helbrede andre modus Young et al. Det forlatte barnemodus har de fleste TMS som kan sies å utgjøre pasientens kjerneproblematikk. Moduset representerer sårbare opplevelser fra barndommen, og TMS som typisk aktiveres er forlatthet, feilaktighet og mangel på kjærlig kontakt. I dette modus har pasienten lettest tilgang til dypere og ekte følelser. Moduset kan aktiveres hvis pasienten føler seg avvist, og hun kan bli overhveldet av angst for å bli forlatt, erfare intens depresjon samt verdiløshet, tomhet og ensomhet. Moduset innebærer overdreven affekt. Videre kan hun engasjere seg frenetiske for å unngå å bli forlatt, og endatil forsøke å begå selvmord ibid. En borderline pasient i forlatt barnemodus skifter ofte over til skjoldet mot involvering modusen for å gjeneteablere sin fungering. I dette modus kan hun stirre tomt ut i luften og forklare at hun ikke lenger merker psykisk smerte fra det forlatte barnemodus. Moduset er karakterisert av unngåelse og har funksjonen å distansere pasienten fra emosjoner og andre mennesker. Hun kan forklare at tapet av en venn ikke betyr noe i det hele tatt. Pasienten vil kunne dissosiere og erfare depersonalisering, tomhet eller kjedsomhet og kan ha en underdanig adferd for å unngå straff. Et tredje modus er det straffende foreldermodus. I dette modus tror borderline pasienten at hun har gjort noe galt, for eksempel føler for mye vrede, eller at hun er ond, slem eller skitten. Moduset involverer intense følelser av selvhat og selvfordømmelse for å ha eller vise normale behov som foreldrene ikke har validert. Pasienten kan straffe seg selv hardt for å ha gjort en feil, ofte gjennom selvskadende adferd ibid. Forlatt barn og skjoldet mot involvering modusene skaper enorm vrede, fordi de innebærer undertrykkelse av intense følelser og behov. Når vreden har bygget seg opp i et stort nok omfang, kan den ikke lenger rummes. Ofte gjør en enkelt hendelse at pasienten skifter over i det vrede og impulsive barnemodus. I dette modus blir undertrykkede emosjoner ~ 27 ~ 36 og behov sluppet fri, og pasienten kan innta en rasende, devaluerende, manipulerende og kontrollerende posisjon mot andre. BPF- pasientens underliggende ønske er å stille opp for sine legitime rettigheter som undertrykkes på destruktive måter ibid. Modusene er forbundet i en ond sirkel. Hvis pasienten uttrykker et behov for omsorg forlatt barnemodus , kan hun deretter bli vred på andre som ikke innfrir behovet vred og impulsivt barnemodus , for så å straffe seg selv for å ha behov straffende foreldermodus , og etterpå skade seg selv så den emosjonelle smerten hemmes fraspaltet beskyttermodus ibid. Det bør nevnes at Young et al. I det ensomme barnemodus opplever personer med NPF at de kun blir verdsatt i det omfang at de kan opphøye deres foreldre, men er som regel ubevisste dette. Det motsatte av å være noe særlig opplever de er å føle seg alminnelig, fordi selvbildet er splittet: Enten er de i sentrum eller de er ingenting, som er konsekvensen av den betingede anerkjennelse de har fått. Da viktige emosjonelle behov ikke ble imøtekommet i ~ 28 ~ 37 barndommen, vil de ofte føle seg tomme, alene og føle de at de ikke fortjener å bli elsket. Moduset blir som regel aktivert av tapet av kilde til særstatus, for eksempel hvis de mister arbeidet. De vil forsøke å skifte over til andre modus for å unngå psykisk smerte i å føle seg ensom Young et al. Fordi det ensomme barn føler seg mindreverdig, prøver den selvovervurderende modus å demonstrere overlegenhet. Personen har ofte en voldsom trang til å bli beundret og alltid ha rett. I den ene ekstremen er pasientene sosiopatiske og i den annen ekstremt selvopptatte, men i stand til å merke empati og varme i forhold til noen mennesker. Når pasienter med NPF er i kontakt med andre, er de som regel i den selvovervurderende modus Young et al. Når personer med NPF er alene og ikke mottar beundring, skifter de som regel til den distanserede selvberoligende modus. Uten ytre kilder til påskjønnelse begynner det ensomme barnemodus å komme til overflaten, de føler seg tomme, kjeder seg og blir deprimerte, og den distanserede selvberoliger er en måte å unngå smerte på. Studien av Lobbestael et al. Hvorvidt ensomt barnemodus synes relevant for informanten i dette studie av relasjoner med anvendelse av fortolkning, indikeres i analysen. I relasjoner idealiserer ofte pasienter med NPF objektet for deres kjærlighet i ~ 29 ~ 38 innledende stadier av relasjonen, som kompensasjon for feilaktighetsskjemaet. De opplever kjærlighetsobjektet som perfekt, fordi ved å få anerkjennelse fra en perfekt person føler de at deres egen verdi øker. Etterhvert begynner de å legge merke til hver minste feil ved den andre, som aktiverer egen følelse av feilaktighet. De kompenserer de ved å føle seg selvovervurderende og blir devaluerende. Selv i intime relasjoner, blir beundring en erstatning for ekte kjærlighet. De kan kan også søke partnere som gir mye uten å gi tilbake Young et al. Den skjemafokuserte tilnærming er heller ikke like omfattende for DPF. Studien av Lobbestael et al. Generelt synes de nevnte modus og TMS å passe relativt godt overens med DSM-5s beskrivelse av DPF som: et vedvarende og eksessivt behov for å bli tatt hånd om som leder til underkuende og klengende adferd av frykt for separasjon American Psychiatric Association, 2013, s. Operasjonaliserte begreper som anvendes hyppig i analysen står i følgende to tabeller. ~ 30 ~ 39 Familiemiljøers tilhørende skjemaområder med TMS: Skjema- 1. Overdreven område: kontakt og selvstendighet grenser vaktsomhet og avvisning og yteevne hemning Kapittel Familie- Ustabile, Over- Ettergivne, Betinget aksept. Krever at barnet miljøets nedverdigende, beskyttende. Sårbarhet Higen etter 16. Ubøyelige kjærlig kontakt 8. ~ 31 ~ 40 Begrep Operasjonalisering Kapittel Bredt og gjennomtrengende mønster av erindringer, følelser, tanker og 3. Moduser påvirker opplevelsen av selv og andre. En dysfunksjonell modus er en del 3. Kan søke foreldrefigurer som idealiseres. Det vrede og impulsive barn Undertrykkede emosjoner frigjøres. Føler seg som ingenting når ikke opplever seg selv som spesiell. Aktiveres ofte i samvær med andre. Den distanserede selvberoliger Aktiveres ofte alene, uten andre som kilde til beundring. Modus: Den føyelige overgiver: Tendens til å underkaste seg andre Sårbart barn: Følelse av feilaktighet og ensomhet Tidlig maladaptivt skjema Skjemavedlikeholdelse Modus Borderline personlighetsforstyrrelse Narsissitisk personlighetsforstyrrelse Dependent personlighetsforstyrrelse Personlighetsforstyrrelser Udisiplinert barn: Passiv stil og manglende målrettethet TMS: Nr. Tabell 4: Operasjonaliserte begreper fra Youngs teori. Hensikten bak metodiske valg for å besvare problemformuleringen og informantenes sosiale virkelighet blir gjennomgått i dette kapittel. For å undersøke hvordan individer opplever relasjoner, ble det valgt semistrukturert intervju som datainnsamlingsmetode. Det semi-strukturerte intervju tillater forskeren å stille både direkte og åpne spørsmål og spørre inn til emner underveis Smith et al. Det ble oppfattet som relevant å ha mulighet for å eksplorere via innspørring, men et helt åpent intervju ble ikke valgt da det virket hensiktsmessig å forberede spørsmål i forhold til Kohut og Youngs teorier. Informantene ble spurt om å velge en relasjon å fortelle om. I tillegg ble det spurt inn til relasjonen til mor og far i barndommen, da Kohut 1984 og Youngs et al. Intervjuguiden er i bilag Utvalg Som nevnt i kapittel 1, ble det valgt å intervjue mennesker med personlighetspatologi, fordi denne pasientgruppen har vanskeligheter med å fungere i relasjoner Millon et al. Utvalget består i to kvinner og en mann. Hvert intervju varte i en til halvanden time. Ved å undersøke menneskers dype erfaringer kan essensielle kvaliteter ved fenomener fremkomme, som gjør det mulig overskride disse kvaliteter til relevante erfaringer for andre. IFA er også inspirert av Heidegger og Sartre. Heidegger var opptatt av hermenuitikk og av spørsmålet om eksistens og hvordan verden fremstår for individet. Sartre var opptatt av eksistensialisme, og forstod «å ikke være» og det fraværende som like viktig som det som er tilstedet, i å definere oss som hvem vi er Smith et al. Forskningsprosessen består i en dobbeleller to- stadier -hermenuitikk hvor informantene danner mening om sin livsverden og forskeren forsøker å skape videre mening ut av dette. Hvordan informantene opplever noe empatisk hermenuitikk vises med utdrag fra transkripsjonen, og kritisk interpretasjon skaper ~ 34 ~ 43 psykologisk mening ut av dataen dobbel hermenuitikk. IFA er idiografisk i sin forpliktelse til å analyse hver kasus i detalj og dybde, men kan også undersøke likheter og forskjeller til flere deltakere Smith 2011; Smith et al. Forskeren beveger seg fra det spesifikke til det delte, og fra det deskriptive til det interpretative Smith et al. Konkrete utdrag fra analyseprosessen henvises til bilag 2, men her forklares stadiene. Stadie 1: Gjennomlesning Analyseprosessen begynner med å gjennomlese det transkriberte intervjuet flere ganger for å få et overblikk over temaer intervjuet inneholder, samt å markere interessante og signifikante deler av intervjuet. Repetert gjennomlesning gjør at forskeren etterhvert får overblikk over hovedstrukturene i intervjuet Smith et al. Stadie 2: Første notater Det er ingen regler om hva som kan kommenteres i dette stadiet av forskningen, men typisk kommenteres assosiasjoner, sammenhenger, oppsummeringer og personlige egenskaper som ser ut til å ligge bak utsagn. Denne deskriptive kommenteringen beskriver transkripsjonens innhold og begynner å tematisere intervjuet Smith et al. Stadie 3: Utvikling av gjennomgående temaer Forskeren vil i dette stadie se etter mønstre i notater hittil. Det analyseres ut fra den hermenutiske sirkel, hvor delene interpreteres i forhold til helheten, og helheten interpreteres i ~ 35 ~ 44 forhold til delene. Analysen blir mer abstrakt og inneholder mer psykologisk terminologi, da teori kobles til informantenes utsagn Smith et al. Stadie 4: Se etter sammenhenger mellom fremtredende temaer I denne fase forsøker man å se etter sammenhenger mellom temaene. Abstraksjon brukes til å identifisere mønstre mellom temaer. Det kan undersøkes hvor mange ganger et tema gjentar seg, men man må samtidig være oppmerskom på at et viktig tema kan nevnes bare en gang. Forskeren bør lage en grafisk representasjon av fremtredende temaer, gjerne hierarkisk Smith et al. Stadie 5: Fortsette analysen med andre kasuser Vanligvis inndras flere kasuser. For at forskeren skal holde seg til den idiografiske forpliktelse skal hver kasus analyseres på egen premisser. Forskeren vil være influert av funnene i den første kasusen, men skal tilstrebe å være åpen for nye temaer som kan fremkomme i videre kasuser Smith et al. Stadie 6: Analysere mønstre på kryss av kasuser Mønstre på kryss av kasuser blir studert, og sammenhenger mellom kasusene og hvordan et tema i en kasus kan belyse en annen kasus vurderes. Temaene fra alle intervjuene presenteres, og består av både informantenes deskriptive opplevelser i form av utdrag og forskerens interpretasjon Smith et al. IFA erkjenner at tilgangen til deltakernes erfaringer er ~ 36 ~ 45 avhengig av hva de forteller, men at det er nødvendig med interpretasjon av forskeren for å skape mening Smith et al. Validitet vil si om man måler det man ønsker å måle Kvale, 1989. Det er mulig at det er et visst gap mellom informantenes utsagn og fortolkningene, på grunn av den dobbelte hermenuitikk, men som Gammelgaard kap. Validiteten av fortolkningene kunne ha økt dersom informantene hadde vurdert analysen underveis, men det ble ikke valgt, fordi en kritisk analyse kunne vært vanskelig å gjennomføre Brinkmann, kap. Mere kontakt med informantene ble vurdert at kunne gjort min analytiske vurdering mere sosial og subjektiv, versus objektiv. Derfor er det hyppig bruk av utdrag i analysen som betyr at flere forskere i utgangspunktet kan diskutere funnene. En transparent forskningsprosess er derfor etterstrebet, og det henvises til bilag 2 for konkrete eksempler fra analyseprosessen. Selvet kan kun analyseres ut fra betydningen av symptomene, ikke ut fra de overfladiske symptomer i seg selv Kohut, 2000, s. Rommet for fortolkning forstås at er negativt fordi flere forskere kan danne ulike narrativer og operasjonaliseringer, som kan svekke validitet på kryss av studier. Kohut har nok rett i at subjektive fenomener bør studeres fra individets perspektiv, men jeg synes han kan kritiseres for å ha for vage definisjoner. For å imøtekomme noe av denne kritikk er min forståelse av Kohuts begreper operasjonalisert i tabell 1 står sist i kap. Youngs begrep om moduser i PF handler om en samlet aktivering av intensive maladaptive skjemaer kap. Når informantene opplever intensiv nok affekt til at det kan betraktes som en modus, synes vanskelig å bedømme objektivt. I tillegg hevder Young et al. Dette vil forsøkes å anvende med forsiktighet, også av etiske hensyn Fink, 2012. Dersom det stemmer at selvet består av subjektive og ubevisste deler, som argumentert for av Kohut og Young, kan analysen i neste kapittel belyse selvet og relasjoner på et dypere plan enn hva kvantitative metoder ville kunnet gjort. Til tross for kritikk, synes IFA å være et hensiktsmessig verktøy i å forsøke å besvare speciales problemformulering, særlig fordi metoden innebærer dobbel hermenuitikk, da interpretering av det deskriptive via teorier kan være en fordel i eksplorering av selvet som et abstrakt, psykologisk fenomen med betydning for opplevelsen av relasjoner. ~ 38 ~ 47 Kapittel 5 Funn fra analysen Analysens funn presenteres i dette kapittel. Først oppgis hvilke relasjoner de tre informantene Bo, Eva og Åse fiktive navn valgte å fortelle om. Deretter vises funnene i en figur. Etter dette følger en kort, skriftlig oversikt over problemformuleringens sekundære mål; hvorvidt analysen peker i samme retning av personlighetspatologi som informantenes behandlingsinstituasjon oppgav, og det primære mål; opplevelser av relasjoner. Etter dette blir funnene systematisk gjennomgått. Analysen ender i en skjematisk sammenfatning tabell 5 , som viser antall ganger relevante temaer er registrert, også utover de presenterte utdragene. Analyserte relasjoner Bo valgte å snakke om forholdet til en ekskjæreste her kalt Anne, som varte i omtrent ett og et halvt år. I tillegg fortalte han spontant om sin relasjon til kolleger og sin relasjon til andre i organisasjonen Anonyme Alkohollikere. Eva fortalte om forholdet til sin kjæreste, som startet omtrent ett år innen intervjuet. Åse valgte å fortelle om relasjonen til sin lillesøster Mette. Alle informantene ble som tidligere nevnt spurt inn til relasjoner til mor og far i barndommen. På neste side vises en hierarkisk fremstilling av funnene. ~ 39 ~ 48 Problemformulering: Hvordan oppleves relasjoner gjennom selvkonstruksjonen hos individer med personlighetspatologi ut fra Heinz Kohut og Jeffrey Youngs teorier? Funn 1 gjelder relasjoner i barndom og funn 2-5 relasjoner som voksen. Mørkeblå firkanter viser den enkelte informants opplevelse. Lysegrønne firkanter viser antatt personlighetspatologi ut fra specialets analyse. Autentisk innebærer anerkjennelse og uttrykkelse av selvet på måter som samsvarer med indre opplevelser. Med uautentisk menes her forsvarsmekanismer eller håndteringsstrategier som hemmer autentisk interaksjon.